Jeg vil ikke leve av musikken

Det er rart hvordan menneskene du har hatt i livet ditt i lang tid kjenner deg som en bestemt person, og har dannet seg et bilde av deg.

  25.11.2016 16:40
  Nyheter

Dette merket jeg fort når jeg fortalte om veien min videre:

– Jeg skal gå på folkehøyskole.

– Oi, så gøy! Da blir det vel mye musikk på deg neste år da?

– Jeg har søkt friluftsliv, jeg…

Jeg ville utfordre meg selv. Jeg har alltid likt å være ute, gå i fjellet og kjenne frisk luft i lungene. Jeg er også glad i å bli kjent med folk, og folkehøyskole er den perfekte muligheten til å skaffe seg nye venner. På linja får jeg reise mye, være ute og knytte tette bånd med mennesker rundt meg.

Jeg tok en sjans ved å søke, og har aldri hatt det så bra som jeg har det nå.

Jeg fant tidlig ut at jeg ikke ville leve av musikken. Musikk er min hobby, jeg elsker å spille og synge – men å leve av det, kommer jeg ikke til å satse på. Derfor har jeg vært, og er enda, den personen som opptrer på en scene når sjansen byr seg, og som driver med musikk når jeg kan. Å endelig få prøve å være noe annet, ikke bare jenta som alle forventer skal synge ved ethvert selskap eller sammenkomst er gøy. Her i Seljord får jeg være meg selv, men jeg får også være litt mer.

Når vi ikke er ute på tur, har vi fritid som vi disponerer som vi vil. Da er det ofte jeg spiller med flinke musikere fra musikklinjene, eller så sitter jeg med pianoet selv. Det er gull verdt å fortsatt ha litt tid med musikken og jeg føler virkelig at jeg lever et liv med det beste fra to verdener – både friluftslivet og musikken.

Det beste jeg har opplevd her, er samholdet som oppstår når vi er på tur. Turen til Kilimanjaro i slutten av oktober er noe av det beste jeg har opplevd. Å stå på toppen av et fjell, 5895 meter over havet, med en trang til å puste hvert halve sekund grunnet lite oksygen og kunne si til seg selv: «Jeg klarte det», er et minne jeg vil ha med meg for alltid.

hanna-pa-tur

Vi trenger ikke alltid å følge andre menneskers forventninger til oss. Dersom du utfordrer deg selv og prøver noe helt nytt, kan du raskt merke at det er noe du virkelig liker. Jeg er aldri så glad og i mitt ess som når jeg står på scenen og opptrer, men det er jeg også når jeg står på en fjelltopp og skuer ut over utsikten, eller når campen er ferdig oppsatt og vi sitter rundt bålet. Da føler jeg at jeg virkelig lever nuet og nyter det.

Ekspedisjonslinja har lært meg at det er greit å ta sjanser.

Man trenger ikke å ha kalkulert alle mulige utfall og sjanser for feil før man gjør noe. Dette kan nok hjelpe meg og musikken på sikt. Hvis jeg tar sjansen, og sier ja til en konsert – kan det være mulig at det blir en av de beste konsertene jeg har gjort.

15127335_10208070376700008_1031665028_o

Vær deg selv, og velg din egen vei. Hvem vet? Kanskje du ved å ta noen sjanser finner noe du virkelig elsker å gjøre.