– Jeg vil ikke lese om din #sponsede treningstights

Hege Kyte (18) har lest blogger siden hun var 13, men nå er hun lei.

(Sponset) sminke, (rabattkoder på) klær og (annonser for) kostholdstilskudd. Dette er typiske innlegg du finner hos den norske bloggeliten.

Jeg startet å lese blogger da jeg gikk på ungdomsskolen, og jeg elsket det. Jeg elsket de nære, personlige innleggene som kjente og ukjente skrev. Jeg elsket å bli kjent med nye mennesker. Det har gått over. Ikke fordi jeg har sluttet å lese blogger, men fordi bloggerne har sluttet å blogge.

De siste årene har det skjedd en revolusjon innen bloggsamfunnet. Flere store bloggere blir sponset av flere aktører i bytte mot reklameinnlegg, i tillegg til at de tjener penger på antall klikk. Dette er kommersialisering og det har fått konsekvenser. Det kan virke som om det ikke er plass til det ekte i bloggene lengre. Det er ikke plass til personen bak bloggen, kun sponset sminke.

De største klarer seg

Noen etablerte bloggere klarer å opprettholde balansen mellom de ekte historiene og kommersielt innhold. Sophie Elise er det beste eksempelet på dette. Det er ingen hemmelighet at hun også blir sponset, men forskjellen på henne og mange andre er at hun ikke har glemt seg selv.

Palmeoljedebatten, flyktningdebatten og psykisk helse. “Min egen ekstreme forvandling”, “De hotteste på instagram” og “Dette holde meg våken om natten”. Dette er Sophie Elise, uredigert, ærlig og uten spons.

Men hvor lang tid tar det før dette balanseskillet er visket ut? Hva med unge, nye bloggere som ikke har det samme apparatet i ryggen? De kommersielle aktørene vaker som hauker over nye, unge stemmer. Er de kanskje med på å ødelegge den unge offentlige samtalen?

Blogg er absolutt en arena som er lett tilgjengelig for ungdom. Kommersielle aktører kan se på dette som et sted å tjene penger. Det er blitt en ny arena for markedsføring der man når en stor målgruppe. Er det kun jeg som finner dette problematisk?

Jeg savner det ekte

Kanskje jeg er litt pessimistisk, men på et eller annet tidspunkt tror jeg ikke lesere kommer til å gidde å følge med på de tusen innleggene om betakaroten.

Jeg savner flere historier om det hverdagslige, det personlige, det ekte livet. Jeg savner å lese om høydepunktene fra jentekvelden, hva du drømmer om, hvorfor du elsker favorittartisten din, den gangen du dreit deg ut på tinder eller hvordan man 3D-printer.

Jeg savner å lese mer om hvordan det er å være ung i dag.
Jeg savner det som ikke er #annonse.

Hege Kyte
Tekst