Stille før stormen

Få et innblikk i hva UKMerne kan finne på før de skal opp på den store scena.

Posthuset er belyst med vinduer både på vegger og i tak. Et mikrofonstativ, høyttalere og en stol er plassert strategisk for at de som skal opptre skal syntes best mulig. Inne i det lyse rommet sitter deltakere gruppert med hverandre og familie. Det er tydelig en fin plass for ungdommen å sosialisere i gode omgivelser.

I ett hjørne sitter kunstneren Emil Karlstad som er én av ungdommene som har et bilde på utstillingen. Han er der med familien sin som stolt vil støtte sønnen sin i dette eventyret, faren sier dessuten at med gratis boller og juice blir stemningen løftet enda mer enn den allerede er. Familien smiler fra øre til øre mens pappa-Karlstad stolt utbroderer om hva som skjer på den såkalte «kafékonserten», hvem som skal opptre og hvordan han gleder seg til å høre resultatene etter UKM. Emil sitter på hjørnet av bordet, kan faren ha gjort han litt flau, kanskje?

Emil Karlstad sammen med familien sin

I motsatt hjørne sitter en større gjeng av UKMere fra Harstad. Alle virker som de kjenner hverandre godt. De ler, fniser og skyter ut interne vitser i ny og ne. Om de koser seg, er det absolutt ingen tvil om. Bordet er fylt av halvspiste berlinerboller, x antall kulibokser og det oser av glede og spenning rundt bordet. Alle disse har gått videre fra deres lokale UKM i Harstad med forskjellige ting, dermed er gjengen rundt bordet en fin samling der «alle grupper er representert» sier en av de stolt. Selv om de har gått videre en gang før uttrykker flere at de føler et noe større press nå, de er utrolig spente på publikums reaksjoner etter opptredenene. Det nærmer seg med stormskritt til deres opptredener og i løpet av dagen i dag og morgendagen har alle de ni ungdommene stått på scenen og vist frem deres talenter. Med nerver og godt humør bruker de mellomtiden på å kose seg med morsomme samtaler, gratis snop og konserter, «lite som kan slå det».

Det er endelig klart for minikonserten på det lille posthuset. Mikrofonstativet står klart på scenen. Klar for å forsterke ungdommenes stemmer og talent. To stykker rusler ut, et søskenpar. Gitaristen Aleksander Instanes Markussen setter seg på stolen ved siden av mikrofonstativet og Viktoria steller seg klar til å synge. De åpner «ballet» med en nydelig ballade, publikum følger nøye med. Sangen slutter, og det blir stille i salen – som om publikummet ikke ville at de skulle slutte. Aleksander går av scenen og Viktoria blir stående – hun skal synge en ny sang. Dette utløser applausen i publikum. Denne gangen spiller hun med Ole Marius Bakken på gitar, han setter seg på stolen med gitaren på fanget. Jeg kan ikke la være å se den sorte UKM-skjorta som pryder overkroppen hans. Rommet blir nok en gang tyst når Viktoria og Ole Marius åpner munnen sin og begynner å synge Ola Bremnes sin sang «Har du fyr». Én av mange godbiter nordnorsk musikk har å by på.

Viktoria Instanes Markussen og Ole Marius Bakken

Etter denne vakre sangen er det musiker Fredrik som spiller gitar og synger nok en ballade. Han setter seg ned, presenterer seg selv og hva han skal spille på en profesjonell måte med gitaren rundt halsen. Med feilfritt fingerspill og en beroligende, sterk stemme fortsetter showet med høy terskel. At dette er noe han elsker å gjøre er det null tvil om der han står med et enormt glimt i øyet og trygg fremførelse. Det er nå ingen andre mulige utfall enn full jubel og applaus fra publikum da han var ferdig – og selvsagt skjedde det.

Med flere innslag i vente, sitter publikum som limt på stolene klare til å høre nydelige sanger bli spilt.
For en gjeng og for et støttende og godt samhold, dette er fremtidens ungdom!

Ansvarlige for alt av snacks er (fra vensre) Thomas Larsen, Patrick Holmstad og Niklas Sørensen.

 

 

Bettina Hemstad
Tekst
Birgitte Slettebø
Foto