Tegneskills på G!

Fylkesmønstringen i Møre og Romsdal hadde sist helg en stilig tegneworkshop. I helga er de to siste fylkesmønstringene. Skal du dit?

Lørdag ettermiddag og jeg går ned til Høgskolen der det venter noen herlige kreative sjeler. Det første jeg ser da jeg åpner døren til Kunstworkshop, er en fin dame som trasker rundt i mellom alle sammen. Damen heter Veadana, også kalt Dana. «Er du kunstlæreren her i dag?», spør jeg nysjerrig. «Det stemmer, dette blir bra!», sier hun med en litt gebrokkent norsk.

Dana er fra Serbia, men flyttet til Norge fordi hun ville bli kunstner. «Jeg har hele livet drevet med kunst; helt siden jeg var bitte liten,» sier hun. «Men hvorfor ville du egentlig leve av kunst?», spør jeg. «Det er enkelt og greit, jeg er kreativ, så hvorfor ikke leve av det? Hvorfor ikke leve av det man elsker?» avslutter hun. Dette mener jeg alle burde tenke på. Velg et yrke du trives med, så kommer du langt bare med viljen.

Dana har tatt med seg en vakker modell som alle i workshopen skal få prøve å tegne. «Tenk på profil, og se ikke minst sjelen i mennesket! Det handler veldig mye om anatomi når du tegner. Start enkelt og bygg på,» sier Dana får alle får sette i gang.

Etter en stund går jeg bort til Hermine. I år deltar hun med landskapstegning, og hun sier at det er spennende å prøve noe nytt. «Hva synes du man burde fange i en portrett-tegning?» spør jeg. «Jeg mener det å fange det fine i personen har mye å si, og finne det man burde framheve.»

Jeg legger fort merke til jenta med hårbånd og blomstrete tights, og går bort til henne. «Liker du å tegne, eller?» spør jeg. «Nei, egentlig ikke, men jeg liker å male. Jeg bruker akryl.» svarer Elin. «Så kult! Gjør du noe annet også?» «Ja, jeg deltok med magedans eller såkalt Zumba, men jeg kom videre med akrylmaleriet mitt.» sier hun. «Hva vil du bli da?» «Flyvertinne. Absolutt,» sier hun ambisiøst.
Før jeg vandrer opp til UKM hallen igjen, setter jeg meg ned sammen med et kjærestepar fra Åndalsnes. «Jeg sliter med nesa,» sier Ola litt fortvilet. Da kommer Dana raskt bort til han og hjelper til meg tegneskillsene sine. «Sånn!» fullfører Dana mens Ola sitter måpende. «Er det vanskelig, Ola?» må jeg nesten spørre. «Ja, har ikke gjort dette siden 7.klasse, men det er litt utfordrende, og det liker jeg!»