Jeg "er", og det er det beste jeg kan komme med. Som en person er jeg ikke noe fast, utenom rollene tilgitt meg. Jeg er en datter, en søster, og en statist i livet til alle jeg møter. Men det definerer meg ikke. Jeg kjenner ikke meg selv godt nokk til å beskrive hvem jeg er. Jeg bare "er". Et sted på livets veg mistet jeg en del av meg. Jeg prøvde å spore av, for å lete, men uten hell og lykke. Fordi det var ikke der jeg ville bli funnet. Finn meg i sanger, i dikt, og litteraturen. Om jeg ikke finnes der, vil jeg ikke bli funnet.
5min 42sek