Askerfestivalen + UKM = Sant

I tillegg var det mange av artistene som trivdes såpass godt på scenen, at de hadde lyst til å være med på UKM også! Ikke rart kanskje, det er jo utrolig gøy. Innimellom alt som skjedde både på og av scenen fikk vi snakket litt med et par som opptrådte på scenen i løpet av kvelden. DJ Erlend Torgersen på 15 år, og bandet The Pricks med Elias «Grobb» Strand-Hanssen, Henrik «Lenny» Lennertzen, Aksel «Bog» Randen og Rasmus «Lennon Feil Tonefall» Aanie. Disse var noen av de som trivdes såpass godt på scenen, at alle fem har blitt meldt på til kommende UKM.

Sjangeren Erlend fremførte går innenfor de tre bokstavene EDM, som står for «electronic dance music» eller elektronisk dansemusikk. Han bruker nemlig ikke instrumenter som gitar eller trompet, han synger heller ikke, men bruker noe som kalles en launchpad. Det finnes ulike varianter, men kan ligne på en type keyboard hvor man programmerer inn lyder i hver av knappene.

DJ Erlend Torgers

DJ’en vil så under opptredenen, trykke på de nevnte knappene i ulike rekkefølger for å lage en beat. Han fortalte at hovedinspirasjonen hans er youtube, hvor man kan finne mange videoer av ulike DJ’er som både viser frem egenkomponerte sanger, remixer (sanger som allerede er laget, men forandret på etter ens eget ønske) og tutorials (læringsvideoer) om EDM. Han havnet på Asker festivalen, etter først å ha vært med på Musikk Expo, arrangert i de samme lokaler vi sitter i nå, av UngKultur Radar.

På Musikk Expo hadde han fått lov til å prøve seg med mye forskjellig, da blant annet å remixe låter ved bruk av «frootloop studios» (det er et musikkprogram, som lar deg produsere musikk, ved å klippe de opp og organisere de på en ny måte). Erlend forteller videre at han synes det er gøy, men at han ikke kunne gått proff. Han er altså mer en hobby DJ, men han trives godt på scenen.

The Pricks derimot er litt av en gruppe, med en gratis pølse i hånden og fornøyde smil om munnen satt de rundt bordet og pratet engasjert om Britpop, som er den sjangeren de fremførte. Rasmus fortalte om hvordan Britpop er den beste musikksjangeren ved å bruke de beskrivende ordene: «det er så mye feel, deilig, classy, lekent, og magnificent. Det er Beatles som er forbildet». De forklarte videre at Britpop er den sjangeren som var fremført av de tradisjonelle erkebritiske band. Hvor det handler mer om hvert enkelt instrument, med et fokus på det musikalske og de individuelle lydene. Hvor resultatet er en harmonisk musikksjanger. Dette er til kontrast til den amerikanske musikk massen, hvor de trykker og komprimerer musikken, slik at det ligner en strøm av lyd. Den første bølgen av Britpop kom på 60-tallet hvor Englands the Beatles, the Rolling Stones og Zombies overtok for Amerikas Chuck Berry og Elvis som regjerte på 50-tallet. Det samme skjedde på 90-tallet hvor band som Oasis, Blur, Supergrass o.s.v. dukket opp, og på nytt kapret musikkindustrien med sin Britpop og skapte den andre bølgen. De setter altså fokus på det musikalske og harmonien i sangene de selv skriver og komponerer.

Fra venstre: Aksel «Bog» Randen, Henrik «Lenny» Lennertzen, Elias «Grobb» Strand-Hanssen, Rasmus «Lennon Feil Tonefall» Aanie

The Pricks fortalte fornøyd videre at musikk er en stor interesse, og at de ønsker å gjøre en karriere innenfor det. Kanskje til og med være i fronten for en ny Britpop-bølge i Norge, som nok er drømmen. De har bare vært et band i to måneder da vi snakket med dem på Asker festivalen. Historien startet på Rud VGS, hvor de alle fire går sitt første år på musikklinjen. De hadde truffet hverandre gjennom skolen, og plutselig satt de i et rom og jammet sammen, og dermed var The Pricks født. De spiller hovedsakelig Britpop, og gjerne sanger de selv har skrevet og komponert. Derimot er det ikke bare egenkomponerte sanger de spiller, for de gjør også coverlåter av the Beatles, som de også liker å sammenligne seg selv med. Derimot hvis de skulle vært the Beatles, ville fordeling vært slik at: Elias skulle vært Ringo Starr, Henrik som Paul McCartney, Aksel som George Harrison og med Rasmus som John Lennon. Men dessverre er de ikke Beatles, men kanskje en dag er de like store?

Forfattere: Thea Kvinnegard, Kristian Halle

Fotografer: Thea Kvinnegard, Kristian Halle