En hyllest til sovesalen
❤️
Skribent: Elisabeth Glesne
Trondheim Spektrum, kveld
Omsider går du gjennom svingdørene til Trondheim Spektrum etter å ha gått de tretti minuttene du på forhånd ble lovet bare skulle være tjue. Rommet er fylt av latter, trøtte smil, messybuns og førtisju ulike deodorantlukter. Du blir møtt av en klem fra ei jente du møtte for første gang i går, avtaler å spise frokost sammen i morgen, og subber bortover mot sovesalen. Den varme lufta slår mot deg som en murvegg, og på vei mot luftmadrassen kommer du på at kveldsmaten nettopp er servert, så du sniker deg forbi slitne liggeunderlag, rotete kofferter og enslige slippers, slenger fra deg bagen du har båret på hele dagen, og drar med deg et par venner fra fylket.
Mens wrapen går ned kommer gutten i blå t-skjorte bort og vil ha dagens femte high-five. Dialekter du aldri hadde klart å plassere på Norgeskartet passerer, og jenta tre bord bortenfor viser stolt frem buksa du selv vurderte å kjøpe på Fretexen tidligere i dag. En litt sliten men veldig blid reiseleder kommer bort med en UNO-kortstokk og spørsmål om hvordan dagen har vært. Svaret er fire ungdommer som energisk snakker i munnen på hverandre mens fyren på nabobordet begynner å spille trekkspill og du drar på smilebåndet når du hører metalgutta fra Trøndelag synge med på tradisjonelle barnesanger.
Etter å ha tapt i UNO to-tre ganger, diskutert meningen med livet og hørt UKM-låta minst tjuefire og en halv gang, nærmer klokken seg lysslukking og du bestemmer deg for å pusse tennene. Du passerer sjetong-dealere på hjørnet, klemmejenta fra i stad og hele Nordland fylke presset inn på en sofa, før du oppdager at foran deg er verdens lengste dokø. Mens du står der og venter prikker noen deg på skuldra, du snur deg og ser verdens største smil som sier det elsker genseren din. Du smiler tilbake og ender opp i en samtale om gensere, gaming og grønne enger. Omsider inne på doen står folka som sild i tønne og som en av få som husket å ta med seg tannkremen, får du raskt nye venner. Foran speilet forsøker du å børste ut de verste flokene, men gir opp og forstår hvorfor det er så mange messybuns på huset.
Inne i sovesalen, halvveis tilbake til madrassen slukkes plutselig lyset, og hundre små mobiler lyser opp i stedet. Du kjenner at øynene har blitt tunge, kravler ned i soveposen og innser litt for sent at madrassen har ganske mye mindre luft enn det du først trodde. Puta glemte du hjemme, så under hodet ligger hettegenseren fra i går, og rundt deg høres summingen fra hundrevis av herlige ungdom som hvisker god natt til hverandre. Du lukker øynene og gleder deg til en ny dag med klemmejentefrokost, tilfeldige high-fives og alle de andre bittesmå tingene som gjør UKM-festivalen til årets høydepunkt.
Lyst til å lese flere saker fra festivalen?
UKM-fashion – stilen til årets UKMere