Eratum – Bandet som blåser folket av banen

Da bandet sto på scenen med ansiktsmaling og slitte klær så de ut som ekte rockestjerner.

Skrevet av: Hanna Bjertnæs

Vi sitter inne i klasserommet hvor Eratum hadde sovesal og guttene så veldig spente ut på hva som ventet dem da de skulle stå på scenen igjen, denne gangen foran så mange mennesker. 

«Eratum» er et progressivt metal band. Bandet består av Vemund Martinius Solheim på keys og vokaler, Martin Hvalby på lead gitar og vokaler, Svebki på rytmegitar, Erik Ruden-Grinaker på bass og Simen Borgli på trommer med Estin Lapschies som vikar her på fylkesfinalen. 

Martin går tredje året på musikklinja på Hadeland Videregående skole. Den samme skolen og linja går nesten alle guttene på, men Vemund, Erik og Svebki går første året sitt. Estin derimot, han bor på Gjøvik og går på Gjøvik videregående skole. 

Foto: Hanna Bjertnæs

Selv om bandets nåværende sammensetning bare har vært slik i tre måneder så har bandet «Eratum» eksistert i hele to år. Bandnavnet deres var det trommis Simen som kom opp med det for cirka et år siden og det ble sittende med guttene etter. 

Hvordan kom dere frem til at dere ville spille progressiv metal?

«… det var egentlig at jeg fant en låt,» forteller Vemund. «Jeg ble veldig interessert i Opeth og annen progmetal. Jeg fikk den veldig ambisiøse ideen om hva om vi kan spille denne her på skolen eller UKM?» Han sendte deretter en melding til Svebki som takket ja til å være med før han spurte Martin og Erik som var med på ideen også. Bandet trengte en trommis og derfor spurte Martin om Simen kunne spille og det sa han ja til. 

Er dere nervøse? Hvordan roer dere ned nervene?

Før forestillinger setter Martin seg ned et sted i stillhet og visualiserer. Han ser for seg alt han skal gjøre fra han går på scenen til han går av. Dette gjør at han har en plan og ikke bekymrer seg like mye. «Det er faktisk en veldig god strategi. Jeg skal bli litt flinkere til det selv» slenger Vemund inn da han skal introdusere sin metode, og gjengen flirer. Vemund er litt nervøs og mener at det ikke egentlig er noe å være nervøs over siden de har øvd mye, men at det alltid blir annerledes på konsert

Svebki tenker seg at alle er nok litt nervøse. Han selv mener at du må gripe tak i «the moment» for hvis du ikke gjør det så går du glipp av noe stort og kanskje angrer du deg senere. Han går til scenen og tenker at han bare må få noe ut av det selv om nervene trenger seg på.

Erik er bare stressa og har egentlig ikke noen måte å stresse ned på. Han er stressa før han går på scena, når han er på, når han spiller og når han går av. Estin sier han ikke er nervøs enda, men at nervene som regel kommer nærmere forestillingene. Han håndterer nervene ved å slå seg litt løs på myke ting i nærheten.

Da spørsmålet om hvem som inspirerte guttene til å forme bandet var svaret klart fra alle guttene: «Vemund» sier de alle i kor.

Foto: Maggie Nordstad

Vemund ble selv inspirert av Opeth og ville være som dem. «De er så dyktige musikere. De bare går opp på den scena og «nailer» det hver eneste gang» dette sier Vemund med en lengtende stemme og forteller også at han ville prøve å være som dem. 

Jeg spurte gruppen om hva de likte best med å spille musikk og tenke ansiktene kom på med en gang. Erik sier han liker det godt fordi hvis man blir gode på det så kan man tjene penger og det er også morsomt å gjøre. 

«Du kan flukte fra den ekte verden med musikk» sier Svebki som mener hans eget svar var litt mørkt. 

«Jeg liker den følelsen av å være på en scene, og den mestringsfølelsen. Det er kjempeskummelt, men jeg føler meg så bra etterpå. Det er ingen rusmidler som kan gi det kicket av å gå av scenen» sier Vemund med et smil fra øre til øre. Martin sier han er enig med Vemund. «Tiden bare forsvinner når jeg er på scena og man bare er der»

De to sistnevnte guttene var også enige i at det er helt spesielt hvordan musikk endrer og skaper følelser hos lytterne og hos musikerne.

Estin sier det beste med å spille musikk er mestringsfølelsen du får når du får til det du spiller. 

Hvis dere skulle valgt én musiker eller ett band å samarbeide med, hvem og hvorfor?

Spørsmålet får gutta på andre tanker. Både Erik, Vemund og Martin ble sjokkerte over spørsmålet og måtte tenke en stund. Svebki derimot, han hadde svaret sitt med en gang. 

Svebki: «Å, det er enkelt. Mac DeMarco. Musikken hans har inspirert meg, og jeg har mange gode minner med den musikken.»

Martin: «Jeg hadde ikke sagt nei takk til å spille med John Mayer, akkurat.»

Erik: «Det er vanskelig å velge ett spesifikt band, synes jeg. Jeg synes Freddy Mercury var en bra sanger da, så kanskje Queen.»

Vemund: «Jeg er veldig stor fan av Tyler Joseph fra Twenty One Pilots, jeg synes han er en veldig god låtskriver. Alle låtene er forskjellige, … alle låtene er unike og det er så mye spennende virkemidler han bruker. Lære å skrive låter av Tyler Joseph.»

Estin: «Mike Portnoy fra bandet Dream Theatre, fordi han er så jævlig kul. Det hadde vært gøy. Jeg tar mye inspirasjon fra ham.»

Da vi var ferdige med intervjuet ble bandet ønsket lykke til med forestillingen!