Mathias Eick

– UKM var en stor døråpner for meg. Jeg møtte likesinnede fra Tønsberg, Horten og Sandefjord, og vi utvekslet nummer og ble kompiser. Et par band kom det ut av det også, og det var nok mye av grunnen til at jeg hadde en så aktiv ungdomsperiode med spillejobber, fester og venner i større omkrets enn hva som er vanlig for en røver fra nordre Vestfold, forteller Mathias Eick.

De siste årene har han tatt steget opp i eliten av norsk musikkliv, og bl.a. spilt i Jaga Jazzist og med Thomas Dybdahl. Men, i 1995 deltok han på UKM med det bandet Raggers.

– Jeg var med på UKM i -95 og 96 såvidt jeg husker. Det var med rockebandet Raggers det første året, og samme bandet året etter, men da hadde vi byttet navn til Dark side of Dork. Jeg spilte elbass med den gjengen, og det gikk mest i Jimi Hendrix klassikere, blues og norske oversettelser av Nirvana låter. Jeg husker spesielt hiten «Polly var en narkoman». Ingen i bandet visste på den tiden hva ordet dork betydde, men det gjorde ikke så mye, for det hørtes kult ut. Først mange år senere skjønte vi at det betydde idiot,  innrømmer Eick.

I dag er Mathias Eick en ettertraktet artist som spiller på scener verden over, og han forteller at UKM har hjulpet ham på veien.

– Videre i min karriere har kontaktnettverket og endel av erfaringen fra den tiden selvfølgelig spilt en stor rolle. Det er rart med det; å møte likesinnede tidlig er veldig lurt for utvikling, påpeker han og kommer med en oppfordring til unge musikere:

– Jeg anbefaler alle, solo-utøvere som band, å melde seg på UKM! Jeg kom aldri lenger enn til fylkesfinalen i Hjertneshallen i Sandefjord, men spenningen, møtet med likesinnede og muligheten for utfoldelse på en scene var erfaringer jeg setter dypt pris på, i dag som da.