Roger Allan Ivin (musiker)

– Jeg har vært med flere ganger, men det jeg husker best er opplevelsen i ’93. Siden det var
jubileumsår for Grieg, satte vi sammen en slags Grieg-medley – på flygel, saksofon og bass. Men vi deltok også med et annet prosjekt. Jeg tror vi bare kalte oss Roger Allan Ivin Band, og spilte en vise fra mitt materiale. Vi var så heldige å komme videre, først til Trondheim, med begge prosjektene. Så fikk vi med begge til en slags verdensmønstring i Paris. Kjempemorsomt! Vi møtte folk fra Australia og Mongolia og jeg vet ikke hva. Veldig inspirerende og lærerikt. Det ga mersmak, altså!

Likevel ble det siste gangen for Roger Alan med venner. De hadde vært med noen ganger tidligere, og alderen begynte å skyve noen av dem ut av konkurransen.

– Noen av oss begynte å tippe over aldersgrensen for å være med. Også hadde vi jo vært med til
Paris. Det og alderen tilsa at vi skulle inn på andre arenaer. UKM er en flott arena for unge folk, men man må jo videre også.

Hittil har veien videre vært ganske tornefri for sogningen. I dag er han utøvende musiker og artist og lever av musikken. I visepopbandet Fabel – og som freelancemusiker. UKM var et skritt på stigen til dagens tilværelse.

– Arrangementet inspirerer. Det er fint å få prøvd seg, å bli utfordret på en ny arena. Også er det en
kjempeanledning til å knytte kontakter. Jeg husker jo hvor artig det var å reise for eksempel til Trondheim og møte en stor, samstemt gjeng. Folk det er like gøy å treffe i dag, og gjenskape den samme stemninga. Blant vanlige folk har UKM blitt et kjent begrep, så det er fint å kunne vise til at man har vært med i UKM.

-Nå har du jo vært dommer også?
– Jada! Det var veldig morsomt og inspirerende! I løpet av to dager får du tatt pulsen totalt på fylket.
Jeg er veldig imponert over nivået! Men for deltakerne må det viktigste være å møte likesinnete og oppleve den samstemte energien. Det er mye moro, altså – og det skal det jo være!

UKM intervjuet i Roger Allan Ivin 2004