Sveinung Sundli

– Ha! Jeg har vært med på UKM så mange ganger at du aner det ikke! Sveinung Sundli har en energisk dag.

– Jeg sto på scenen og spilte fele første gang når jeg var sju år gammel. Siden har jeg deltatt alle gangene i Orkdalen, med alt fra folkemusikk til punk, hardcore og tekno med fele. Og første gang Gåtenavnet oppsto var på UKM. Da var Gunnhild ni år og sang duett med daværende vokalist. Det var det første folkrock forsøket vårt. Siden har jeg spilt flere ganger i Olavshallen, Gunnhild har åpnet i Olavshallen – og brorsan (Sturla Eide Sundli) kom vel helt til Paris en gang. Du, jeg tror faktisk jeg har deltatt med kunst en gang også, jeg!

Gåte nådde å bli et av Norges mestselgende band. Minst like viktig: De lyktes med sitt eget uttrykk. Kombinasjonen rock og folkemusikk var langt fra ny, men få har hatt like stor gjennomslagskraft som Gåte. Live var de et kapittel for seg selv, til tross for sin unge alder. Kanskje ikke så rart, med så mye rutine fra UKM?

– Det finnes ikke tvil om at kulturmønstringa har hatt kjempestor betydning for musikken i oppveksten min. Det var jo det store høydepunktet. Du begynte å glede deg til neste år straks årets var ferdig. Det var jo en fantastisk mulighet til å få vist seg frem, og treffe andre. Det er jo spesielt viktig på bygda, det her da. At man møtes. Om et rockeband fra Hemne trenger noen søte dansejenter, så finner de kanskje noen fra et annet sted på mønstringa. Sånn kommer man i kontakt med hverandre.

Mye rart folk treffer man på fylkesmønstring rundt om kring i fylket. Spesielt husker Sveinung ei fylkesmønstring i Budalen.

– Jeg husker jeg vedda med en fyr, på at han ikke kunne spise bly. Men det kunne han. Så jeg ble trua med juling hvis jeg ikke betalte. Hahaha. Nei, det har alltid vært artig på de stedene der. Vært stort bestandig.

– Noe du husker spesielt godt fra scenen?
– Nja. Jeg husker første gang vi skulle være med og spille tekno. Jeg fikk problemer med programmeringa. Det var ekstra kinkig, fordi vi konkurrerte med et heavyband som gikk på samme skole. Og de mobbet oss, da vet du, fordi vi spilte tekno. Da måtte det i hvert fall ikke gå galt! Da var det en gråtkvalt Sveinung, vill i blikket, som ringte til Tre-45. Og hjelp fikk han, selv om utstyret ikke var kjøpt der.

– De geleidet meg igjennom programmet. Det gikk fint, og vi gikk videre. Så det ordnet seg det.

Det er noe annet å være med på UKM-arrangement enn å stå på en skolescene, forteller Sveinung. I tillegg til spenningen ved om man går videre, er arrangementet på et litt annet nivå.

– Det er en kjempeopplevelse hvis du er ung og kulturinteressert. Møte andre og sondere terrenget, teste greiene dine for et publikum, og ikke minst å få være med på et skikkelig proft arrangement! Lokalmønstringene i Orkdalen har alltid vært veldig fine, så det skal bli spennende å se nå som de skal ha fylkesfinalen. Jeg har blitt spurt om å være dommer i år, og det tror jeg nok jeg sier ja til. Det blir fine greier.

UKM intervjuet Sundli i 2004