Kommunereformen og kulturtilbudet for ungdom.

Det vil i årene framover bli store endringer på kommunekartet, men kulturområdet har i liten grad vært en del av debatten om den planlagte reformen. Det er ingen hemmelighet at mange kommuner i dag har små budsjett, lav bemanning og liten kapasitet på kulturområdet, og det virker derfor logisk at større enheter og fagmiljø vil kunne yte et bedre, og i mange tilfeller mer kompetent tilbud. Vi vil likevel peke på noen viktige punkter som må ivaretas dersom vi ikke skal miste det som fungerer godt i dagens struktur, nemlig nærhet til brukerne, trygghet, eierskap og grasrotengasjement.

Livet leves lokalt, og kulturlivet er kanskje det viktigste limet i lokalsamfunnet. Spesielt for barn og unge er nærheten til kulturtilbudene viktig. I Norge har vi en sterk tradisjon for kulturaktivitet i regi av lag og foreninger, men det er viktig at også de offentlige tilbudene som kulturskole, fritidsklubber, Den Kulturelle Skolesekken og UKM er tilstede der folk bor.

Statistikken viser at oppslutningen om UKM er størst i små kommuner, ja i mange tilfeller er den nesten omvendt proporsjonal med folketallet. Dette har selvsagt flere årsaker, blant annet at det er færre konkurrerende tilbud og aktiviteter i en liten kommune. Likevel oppleves det som at det er nærheten mellom deltakere og arrangør som er den viktigste faktoren. Gjennom årene har vi hatt en rekke eksempler på kommuner som slår sammen sine UKM-arrangementer, med det resultat at samlet antall deltakere synker. Fellesarrangementet oppleves som utydelig, fjernt og upersonlig. Den lokale markedsføringen mellom ungdom forsvinner, og terskelen for å delta eller engasjere seg som arrangør blir adskillig høyere.

Regjeringens intensjon er at reformen skal styrke tjenestetilbudet i kommunene, ikke gjøre det dårligere. Sannsynligvis gjelder denne intensjonen også for kulturfeltet og ikke minst barn og unge. Det må derfor ikke bli slik at kommunesammenslåing fører til rasjonalisering og sentralisering av kulturtilbudet. Det må tvert i mot sikres at sammenslåtte kommuner fortsatt bidrar til et stimulerende og trygt kulturtilbud for barn og unge i alle deler av kommunen. Bare slik kan sørge for at barn og ungdom blir aktivisert, engasjert og synliggjort uansett hvor de bor.